Hjemme med sykt barn

Nei. Når barnet ditt eller barnepasseren er syk, kan du være hjemme med lønn. Dagene kalles omsorgsdager, ofte «sykt barn»-dager (folketrygdloven § 9-5).

Omsorgsdagene kommer i tillegg til egenmeldingsdagene du har når du selv er syk (nav.no/egenmelding). Det er heller ingen grense for hvor mange ganger i året du kan være hjemme, bare for antall dager (folketrygdloven § 9-7).

• Begge foreldrene har hver sin kvote. Er du alene om omsorgen, har du dobbelt så mange dager (folketrygdloven § 9-6 første ledd).
• De ekstra dagene gjelder et barn med en kronisk eller langvarig sykdom eller en funksjonshemning, og krever vedtak fra Nav (folketrygdloven § 9-6 andre og fjerde ledd).
• Bor dere sammen, eller har barnet delt fast bosted, har dere like mange dager hver og kan ikke overføre dager til hverandre. Er du alene om omsorgen, kan du dele dagene med den andre forelderen, og overføre inntil 10 dager til ektefelle eller samboer du har bodd med i minst 12 måneder (folketrygdloven § 9-6 femte og sjette ledd).
• Kvoten gjelder kalenderåret. Ubrukte dager følger ikke med til neste år (folketrygdloven § 9-6 første ledd).

Tallene gjelder for 2026.

Dagene gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Med vedtak om ekstra dager kan de gjelde til og med kalenderåret barnet fyller 18 (folketrygdloven § 9-5 tredje ledd).

De 3 første kalenderdagene i hvert fravær melder du selv fra til arbeidsgiveren. Helg og fridager teller med. Fra dag 4 kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring (folketrygdloven § 9-7 tredje ledd).

Arbeidsgiveren betaler dagene når du har jobbet der i minst 4 uker. Fra dag 11 får arbeidsgiveren pengene tilbake fra Nav; det merker du ikke (folketrygdloven § 9-8 første og tredje ledd).

Bytter du jobb i løpet av året, kan den nye arbeidsgiveren be om en bekreftelse på hvor mange dager du har brukt (folketrygdloven § 9-8 femte ledd).

• Bare dager du skulle ha jobbet, teller. Helg, helligdager og fridager bruker ingen dag (nav.no/omsorgspenger).
• Det er arbeidstiden din den dagen som avgjør hva en hel dag er. Jobber du deltid, teller hver dag du skulle ha jobbet som én dag, og kvoten er den samme (nav.no/omsorgspenger).
• Er du borte en del av dagen, kan arbeidsgiveren godta at du bruker en del av en dag. Godtar ikke arbeidsgiveren det, teller det som en hel dag (folketrygdloven § 9-6 åttende ledd).
• En vakt som går over midnatt, teller som én dag (folketrygdloven § 9-7 tredje ledd).

Timevis har ennå ingen egen type for sykt barn. Inntil videre fører du dagene som «Annet fri». Det står også under Innstillinger.

1. 1
   Åpne dagen. Trykk dagen i kalenderen, eller velg dagen i uken på I dag og trykk på «Fravær, fri og lunsj».
2. 2
   Under «Fravær og fri» trykker du Annet fri.
3. 3
   Var du hjemme en del av dagen, velger du andelen.

Dagen får mindre planlagt tid, og timesaldoen og ferien er som før. Dagene telles ikke mot egenmeldingene eller mot noen kvote. I rapporten står dagen som «Fravær», og som «Annet fri» bare hvis du krysser av for «Ta med fraværstype».

Du skriver ikke inn noe om barnet eller sykdommen. Timevis trenger bare dagen og hvor mye av den du var borte.

Trenger barnet pleie over lengre tid på grunn av alvorlig sykdom, gjelder pleiepenger fra Nav, ikke omsorgsdager (folketrygdloven § 9-10). Les mer om omsorgsdagene på nav.no/omsorgspenger.